Mine sønner er mitt livs lys – selvsagt. Det er stor stas når de endelig har tid til en middag sammen her hos oss, Voksne barn må få leve sine travle liv, slik jeg gjorde da jeg var i 20-30-årene. Og når sant skal sies er jeg lykkeligst når jeg vet at de har egne fine og fulle liv. Mine har det – hele tiden, heldigvis.

Men altså – jeg gjør mitt ytterste for å samle oss så ofte jeg – og de – kan. Det er sjelden det blir klassisk søndagsmiddag viser det seg. Men mandags- eller torsdagsmiddag – gir i grunnen den samme gleden, har jeg funnet ut.

Har bare en liten regel jeg følger: Målet er å servere retter jeg antar at de ikke lager selv, men som jeg håper de skal kunne få lyst til å lære og ønske å kopiere. Begge gutta er egentlig habile på kjøkkenet, så jeg lever i håpet. (Mammaen i meg gir seg visst aldri…)

 Menyen sist så derfor slik ut:

1: Rødbettartar med estragonmajones, eggeplomme og chips

2. Fiskegrateng med gulrot- og rødbetsalat

3. Rødkittost i filodeig