Vi har møtt hverandre omtrent månedlig i ca. 30 år!

De betyr mye i mitt liv – for en sånn bestandighet  betyr at de har vært med på alt som er viktig i mitt liv, fra barnefødsler til dårlige hårfrisyrer.  De husker mamma – og gamlekjærestene. 

Vi reiser sammen. Sparer våre månedlige 300  kroner, og vipps – så har vi råd til New York,  Cannes eller Firenze. Eller hytta – som kanskje er det aller beste. I New York må vi sminke oss – på hytta gjelder Raggsokkloven: Minst mulig jåleri, mest mulig komfort.

 De er det jeg litt vakkert kaller mine livsvitner – de har vært med på hele den voksne delen av livsseilasen – og kjenner meg så inderlig godt. Sånne damer må man ta vare på; kan ikke forstille meg for dem.

Vi møtes offisielt for å spille bridge – men det hender vi ikke får tid til et eneste spill, vi har ofte alt for mye å snakke om, for mye å oppdatere – og – alt for mye god mat. Vi liker kjøkkenet som arbeidssted alle fire,  Sist var det min tur. 

Og slik så menyen ut:

Skalldyrpasta

Salat med marinert kylling, vannmelon og feta

Plommepai