Noen av oss er heldige, fordi vi har hatt arbeidsplasser som har gitt varig vennskap.

Jeg var überheldig da jeg i sin tid ble ansatt som journalist i Dagbladet.  Det var drømmejobben, den gang. My finest hour, pleier jeg å si.

Avisa var en arbeidsplass full av spennende og flinke folk jeg hadde stor respekt for, så opp til, kunne strekke meg etter og lære av. Det ble mange morsomme og utviklende år i Akersgata, før jeg fant andre oppgaver.  At jeg valgte et annet arbeidsliv etter hvert, hadde ikke med arbeidskollegene å gjøre. Det var topp folk, som jeg savnet idet jeg innleverte nøklene mine. Noen var blitt gode venner i årenes løp, andre bestemte jeg meg for å holde fast ved. 

 Og lykken var stor da den kuleste jentegjengen i avisa inviterte meg inn i klubben sin. Den er i seg selv et lite stykke pressehistorie – som møtes helt regelmessig fortsatt. så derfor nyter jeg godt av disse kollegenes inn- og oversikt, kunnskap, humør, hukommelse og fortsatte engasjement.

Nylig var det min tur – og disse damene fortjener topp service og den beste mat jeg kan klare.  Jeg legger meg litt i selen, for å glede.. Noen ganger gjør vi jo det, ikke sant? Noen ganger er det ekstra morsomt å ha gjester.

Menyen ble slik:

• Gulrotsuppe med burrata 
• Salat med grønnkål-chips, grillet halloumi og parmesandressing
• Kalveskank med poteter stekt i andefett
• Bringebærsorbet med prosecco