Vet ikke  hvordan det er med deg, men jeg er en stor tilhenger av søndagsmiddagen, ikke minst om høsten. Mørket er her, og mandagen like om hjørnet. Kanskje var det derfor søndagsmiddagen  ble oppfunnet? Den er den beste måten å forlenge helgen på,  etter min mening… 

Noen få uskrevne regler gjelder, ikke sant? Den er fritatt forventningen om partystemning, for dette måltidet begynner og slutter ofte tidligere enn andre middager. Det hviler en annen ro over den som jeg liker. Vi skal spise, og så gå hjem – eller på kino? 

Pleier rett og slett  å si at den er «meningen med livet», for den samler familiens generasjoner – eller familienes – til ukeslutt, til oppsummeringer og oppdateringer, og kanskje også planlegging av de kommende dager?  Og det beste av alt? Man har god tid til forberedelsene.

Denne middagen ble kanskje høstens aller beste. Det er derfor jeg deler den her.

Menyen en inspirert av min kjære søster Åse, av min niese Marie, av Asia og Italia,  Jeg plukker  gode idéer der jeg kan. Den så slik ut:

1. Laksetataki  (Marie og Japan) og laksetartar med soyadipp og wasabimajones

2. Rødbetrisotto (Åse og Italia) med kylling, med innbakt ost, crumbles og pistasjnøtter

3. Affogato  (Italia)med søtt tiltugg